- Vi trenger dialog!

Nansen Fredssenter mener man kan løse fastlåste konflikter ved å møtes ansikt til ansikt, men et langsiktig tidsperspektiv er nødvendig for å få resultater.

33 tilhørere deltok på Fredshusets faglunsj med Nansen Fredssenter. Foto: Sveinung Holien

- Dialogarbeid er ikke en «magic fix» for å løse konflikter, sa Steinar Bryn til de fremmøtte tilhørerne på Fredshusets faglunsj.

- Men hvis man setter inn nok ressurser og tar seg tid kan man få gode resultater, føyde han til.

Sammen med Ingunn Skurdal presenterte Steinar Bryn resultatene av mange års dialogarbeid i regi av Nansen Fredssenter.

- For å få resultater av dialogarbeid må det jobbes systematisk over mange år. Det krever innsats. Når man har opplevd alvorlige krigshandlinger som i Bosnia Herzegovina tar det tid å bygge tillitt, men når man får det til er det befriende for de involverte. I et 20-årsperspektiv er det i prinsippet mulig å f.eks. skape fred i Midtøsten.

Krigen i Bosnia utløste

Nansen Fredssenter ble startet opp i 1995 etter at Inge Eidsvåg hadde reist til Sarajevo og blitt sjokkert over forholdene i det borgerkrigsherjede området. Dette resulterte i at representanter fra de ulike gruppene i lokalbefolkningen ble invitert til Nansenskolen på Lillehammer for å delta i dialoger med de andre partene. Siden da har Nansen dialogsenter ført representanter fra ulike parter i konflikter sammen. Ingunn Skurdal fra dialogsenteret sammenfattet det slik:

- Nansen dialogsenter er et sted langt borte fra, som lytter historiene til partene i ulike konflikter. Vi er et sted hvor partene i en konflikt kan tenke fritt og hvor de møter motargumenter fra den andre siden, ansikt til ansikt.

Målgruppene for Nansen folk nøkkelpersoner som kan bidra til ending i de samfunnene de lever i: Ledere, lokale politikere, aktivister, diasporagrupper, skoleledere, lærere, foreldre og studenter. Å skape gjensidig forståelse i det tidligere Jugoslavia er ikke lett, fortalte Ingunn Skurdal:

- Fra småbarnsalder møter barna ensidig propaganda i hjemmet som bidrar til å skape fastlåste bilder av de andre. All politikk er etnifisert og media støtter opp under disse bildene.

- Må bygge likeverd

Målet for dialogprosessene er ikke å skape full enighet eller at alle skal bli venner. Målet er å skape en større forståelse og etablere en dialogisk sannhet, dvs. et minste felle multiplum som begge parter kan være enige om. Dialog skal ikke være det samme som politisk debatt hvor de ulike partene skal forsøke å vinne debatten, mener Skurdal:

- Tips for en god dialog er å invitere deltakerne til planlegging. Dialogen bør ikke begynne med standpunkter og argumenter. Fokus skal være på å skape likeverd. Fasilitatoren bør ha et holistisk og langsiktig perspektiv, være proaktiv, ha evnen til å lytte og samtidig være upartisk og pragmatisk.

Steinar Bryn pekte på at en vanlig innvending mot dialog er at diskusjonsformen er «too womanish» (altfor damete).

- Likevel vil det ofte oppstå en gjensidig erkjennelse i løpet av en dialogprosess. For å holde en konflikt gående må man ha ulike virkelighetsoppfatninger i de ulike partene. I det tidligere Jugoslavia lever befolkningsgruppene veldig segregert. Løsningen er å møtes. Hvis vi ikke møtes med de andre vil vi misforstå hverandre. I dialog og forsoningsarbeidet i det tidligere Jugoslavia vil vi at partene skal erkjenne at alle tapte på krigen.

Resultater tross få ressurser

Under Kosovo-krigen i 1999 deltok Norge og NATO i krigshandlingene.

- Vi har derfor også et ansvar for forsoningsarbeidet, mente Steinar Bryn.

Han mener det blir satset for mye på å finne militære løsninger på konflikter og at dialogarbeidet blir usynliggjort av media.

- Vi er utrolig få som jobber med dette. Det er ganske tragisk, for der hvor vi jobber mye og bruker tid får vi resultater. I Mitrovica Nord bor det ikke bare serbere, i nabolaget Mikronasalje bor det 48 albanske familier sammen med serbiske familier. De overlevde bombingen i 1999, opptøyene i 2004 og er i dag et levende bevis på at serbere og albanere kan leve sammen.

- Men det bare 20-30 kilometer vekk er det ingen som kjenner til dette eksempelet på fredelig sameksistens fordi det ikke blir skrevet om i media.

Hvis vi ikke møtes og snakker med hverandre vil vi ofte misforstå hverandre, mente Steinar Bryn og Ingunn Skurdal fra Nansen Fredssenter på Fredshusets faglunsj den 22. mai. FOTO: Sveinung Holien

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>