Working Together for a Nuclear Free World

What can we learn from Hiroshima, Nagasaki and Fukushima? Survivors from the fatalities in Japan shared their experiences with Norwegian peace activists and MP Hallgeir Langeland in a seminar at the Peace House.

 

Survived the bomb: Kitagawa Shigetaka was ten years old when his House was destroyed, and 1/3 of his classmates were killed. He now advocates for a complete abolishment of nuclear weapons.

The Peace Boat, a ship of Japanese peace activists, arrived in Oslo the 26th of June to organize a seminar together with No to Nuclear Weapons and The Norwegian Peace Association. The first session was dedicated to joint Norwegian – Japanese initiatives to ban nuclear weapons. Gathered audience heard the introduction by Alexander Harang, director of the Norwegian Peace Association and watched a short movie “Breaking the Nuclear Chain Project” about the Peace Boat. The film shows the idea of travelling together around the world and discussing peace issues with participation of Nagasaki and Hiroshima survivors. First guest at the podium was Karen Hallows, director on the current voyage, who described the history of the Peace Boat. This idea was started by students who wanted to use and spread the experience of Hiroshima and Nagasaki survivors. The initiative was launched in 1983 and is currently on its 76th Global Voyage. One of the main aims is education policy and advocacy through sharing the reality of nuclear weapons and the urgent need for disarmament. During the cruise Peace Boat visits more than 20 ports, informing local media about their activity and trying to involve local communities by meetings with students etc. Karen also underlined cooperation between Peace Boat and ICAN campaign in this field. One of organization’s activities was also Global Conference for a Nuclear Power Free World which was organized in January 2012 in Yokohama. The other part of her presentation was dedicated to Japanese Nuclear Policy, which is based on three non-nuclear principals. According to them Japan shall neither possess nor manufacture nucler weapons, nor shall it permit their introduction into Japaneseterritory. She was also talking about the government’s role in Fukushima crisis after the tsunami and its responsibility for humanitarian effects of nuclear power plant accident.

Second speaker in this session was Hallgeir Langeland, MP from the Socialist Party. Langeland is infamous for his resistance against bombs and war among Norwegian bomb supporting politicians and columnists. He gave some comments to the general debates concerning the F-35 project and Norwegian arms trade.

- Politics is complicated when it comes to principles. Unfortunately there is no majority to close down the war industry in Norway.

Langeland said that he wished that complete rejection of nuclear weapons could be written into the Norwegian constitution, although the composition of the parliament makes this impossible:

- Nuclear weapons must not be produced, introduced, used or deployed in the country.

Langeland wasn`t completely negative in his views on nuclear weapons, though:

- There have been many important policy statements from different countries against nuclear weapons since 2009.

The audience could get to know more about global initiative thanks to Nosizwe Baqwa from ICAN Norway. She was talking about abolition as the only option:

- We hope to see the abolition of nuclear weapons within our lifetime so that our campaign can be closed down.

In order to abolish nuclear weapons ICAN wants an international statement prohibiting it:

- One of the lessons from the landmine campaign is that change of discourse is a stepping stone to changes in policy. We want nuclear weapons to be viewed as unacceptable.

She also gave an introduction to the Oslo Spring 2013 Conference, which will be organized by ICAN from 2nd to 3rd of March. The aim is to show efficient network of civil society and humanitarian context of nuclear weapons.

Important part of the whole seminar was testimony given by Hiroshima and Nagasaki survivors. They shared their experiences. The man, Kitagawa Shigetaka, was ten years old when the bomb blew up two kilometers away from his home. His house was destroyed but the falling walls protected him from the brutal force of the bomb:

- All the kids that were playing outside died. As we went outside there was fire everywhere. In my class, 1/3 of my classmates died. I don`t want anything like this to happen to anybody again.

A woman, Kuniko, lived 4 kilometers away from the bomb spot in Nagasaki.

- It felt like a very strong lightning that struck us, and then came a very strong wind that crushed the houses around us.

She took her four years younger brother in the hand running to the bomb shelter where they were reunited with their parents later. Many years later her family members have died of cancer:

- Both my parents died at the age of 63 from stomach cancer, and both my brothers also died from cancer, 54 and 69 years old.

Second session was dedicated to The Fukushima disaster and nuclear energy. First speaker was Lena Lindahl, Japan representative of Sustainable Sweden Association – ““Fukushima + Scandinavia = Energy for Change” and second  Tomas Kåberger, former Director General of the Swedish Energy Agency/Executive Board Chair, Japan Renewable Energy Foundation. Both were talking about cooperation between Scandinavia and Japan for non-nuclear alternatives.

The seminar was a unique opportunity to share different experiences, to strengthen the bonds between Norwegian and Japanese efforts for a Nuclear Free World and to plan future cooperation.

Lars Gaupset from “No to Nuclear Weapons” and Alexander Harang from “The Norwegian Peace Association” organized the seminar together with Peace Boat, a Japanese NGO, on the seminar about abolishing nuclear weapons. On the Right: Norwegian MP Hallgeir Langeland.

Å skape fredskultur for verdens barn

Fredsprisvinnerne Shirin Ebadi og Betty Williams kastet glans over åpningen av utstillingen «Building a culture of Peace for the Children of the World». Norges Fredslag viser den internasjonale utstillingen på Fredshuset frem til den 6. juni.

Fredsprisvinnerne Shirin Ebadi (t.h), Ebadis tolk, og Betty Williams (t.v.) snakket mye om barns behov for sikkerhet i sine foredrag.

Alexander Harang fra fredslaget ønsket de fremmøtte velkommen:

- I Fredslaget jobber vi for fred i to grunnleggende dimensjoner: Ved å begrense voldsmakt og ved å konstituere fredskultur. Det å etablere fredskultur styrker igjen vår karakter som fredsarbeidere, slik at vi kan bekjempe militarismen bedre. Muligheten for å bygge fredskultur er også avhengig av at voldsmakten i samfunnet ikke får fritt spillerom. Derfor er de to dimensjonene gjensidig avhengige.

- Barn trenger sikkerhet

Betty Williams og Shirin Ebadi, vinnere av Nobels fredspris i 1977 og 2003 for deres arbeid i hhv Nord-Irland og Iran, holdt hver sin innledning for de inviterte gjestene hvor de på ulikt vis kom inn på barns behov for fred og sikkerhet.

Williams ble i 1976 vitne til at tre barn ble drept av en løpsk bil etter at føreren ble skutt av myndighetene. 69-åringe Williams understreket at verdens barn må få det bedre:

- Terrorangrepen den 11. september var forferdelige men flere barn dør hver eneste dag som en konsekvens av feilernæring. Frem til jeg dør vil jeg bruke stemmen min til å forsvare barns rettigheter.

Shirin Ebadi valgte å ta opp barns situasjon i Syria i sitt innlegg:

- Jeg vil snakke om president Assad og om de 30 barnene som ble drept av soldater i Syria. Dere så kanskje bildene? Jeg syns det var så smertefullt å se alle kroppene ligge på bakken. Er det verdt å være president noen ekstra år om man må gjøre slike ting?

- Vesten ødelegger

Ebadi er skeptisk til den økonomiske politikken som føres av diktaturene i Midt-Østen.

- 70 prosent av oljen i verden kommer fra Midtøsten, men folk flest lever i fattigdom takket være korrupte politikere.

Fredsprisvinneren hadde imidlertid også brodd mot vestens politikk med støtte til diktatorer i Midt-Østen og bombetokter som gjør det vanskeligere for befolkningene der å få frihet.

- Demokratiet må komme innefra i folk. Demokrati er ikke en last man kan eksportere fra Europa. Demokratiet kan ikke slippes på folk som bomber.

Vanskelig for barn i Iran

Iran har verdensrekord i henrettelser av barn under 18 år. Mange av dem er gatebarn.

- Jeg startet en NGO for 20 år siden for å beskytte barn. En gang i uka drar vi dit og prøver å utdanne dem og hjelpe dem. Vi oppmuntrer dem til å delta i undervisning gir dem litt melk og noen kaker. Vi sloss også mot lover som ikke er bra for barn.

Noen seiere har Ebadi likevel oppnådd.

- I 2004 endret vi loven for omsorgsrett for barn etter skilsmisse. Før måtte gutter og jenter fra skilte foreldre overføres til faren når det var henholdsvis 2 og 7 år gamle.

Utstillingen om Fredskultur kan ses etter avtale på Fredshuset frem til 6. juni.

Anne Marte Skaland, Halvard Hjermundrud, Christian Clementsen fra Fredshuset syns det var stas å hilse på fredsprisvinnerne Betty Williams og Shirin Ebadi.

Betty Williams får sitt håndavtrykk foreviget ved fredshusets lobbyområde. Besøkende på Fredshuset kan i fremtiden nyte synet av håndavtrykkene til to tidligere vinnere av Nobels fredspris.

- Vi trenger dialog!

Nansen Fredssenter mener man kan løse fastlåste konflikter ved å møtes ansikt til ansikt, men et langsiktig tidsperspektiv er nødvendig for å få resultater.

33 tilhørere deltok på Fredshusets faglunsj med Nansen Fredssenter. Foto: Sveinung Holien

- Dialogarbeid er ikke en «magic fix» for å løse konflikter, sa Steinar Bryn til de fremmøtte tilhørerne på Fredshusets faglunsj.

- Men hvis man setter inn nok ressurser og tar seg tid kan man få gode resultater, føyde han til.

Sammen med Ingunn Skurdal presenterte Steinar Bryn resultatene av mange års dialogarbeid i regi av Nansen Fredssenter.

- For å få resultater av dialogarbeid må det jobbes systematisk over mange år. Det krever innsats. Når man har opplevd alvorlige krigshandlinger som i Bosnia Herzegovina tar det tid å bygge tillitt, men når man får det til er det befriende for de involverte. I et 20-årsperspektiv er det i prinsippet mulig å f.eks. skape fred i Midtøsten.

Krigen i Bosnia utløste

Nansen Fredssenter ble startet opp i 1995 etter at Inge Eidsvåg hadde reist til Sarajevo og blitt sjokkert over forholdene i det borgerkrigsherjede området. Dette resulterte i at representanter fra de ulike gruppene i lokalbefolkningen ble invitert til Nansenskolen på Lillehammer for å delta i dialoger med de andre partene. Siden da har Nansen dialogsenter ført representanter fra ulike parter i konflikter sammen. Ingunn Skurdal fra dialogsenteret sammenfattet det slik:

- Nansen dialogsenter er et sted langt borte fra, som lytter historiene til partene i ulike konflikter. Vi er et sted hvor partene i en konflikt kan tenke fritt og hvor de møter motargumenter fra den andre siden, ansikt til ansikt.

Målgruppene for Nansen folk nøkkelpersoner som kan bidra til ending i de samfunnene de lever i: Ledere, lokale politikere, aktivister, diasporagrupper, skoleledere, lærere, foreldre og studenter. Å skape gjensidig forståelse i det tidligere Jugoslavia er ikke lett, fortalte Ingunn Skurdal:

- Fra småbarnsalder møter barna ensidig propaganda i hjemmet som bidrar til å skape fastlåste bilder av de andre. All politikk er etnifisert og media støtter opp under disse bildene.

- Må bygge likeverd

Målet for dialogprosessene er ikke å skape full enighet eller at alle skal bli venner. Målet er å skape en større forståelse og etablere en dialogisk sannhet, dvs. et minste felle multiplum som begge parter kan være enige om. Dialog skal ikke være det samme som politisk debatt hvor de ulike partene skal forsøke å vinne debatten, mener Skurdal:

- Tips for en god dialog er å invitere deltakerne til planlegging. Dialogen bør ikke begynne med standpunkter og argumenter. Fokus skal være på å skape likeverd. Fasilitatoren bør ha et holistisk og langsiktig perspektiv, være proaktiv, ha evnen til å lytte og samtidig være upartisk og pragmatisk.

Steinar Bryn pekte på at en vanlig innvending mot dialog er at diskusjonsformen er «too womanish» (altfor damete).

- Likevel vil det ofte oppstå en gjensidig erkjennelse i løpet av en dialogprosess. For å holde en konflikt gående må man ha ulike virkelighetsoppfatninger i de ulike partene. I det tidligere Jugoslavia lever befolkningsgruppene veldig segregert. Løsningen er å møtes. Hvis vi ikke møtes med de andre vil vi misforstå hverandre. I dialog og forsoningsarbeidet i det tidligere Jugoslavia vil vi at partene skal erkjenne at alle tapte på krigen.

Resultater tross få ressurser

Under Kosovo-krigen i 1999 deltok Norge og NATO i krigshandlingene.

- Vi har derfor også et ansvar for forsoningsarbeidet, mente Steinar Bryn.

Han mener det blir satset for mye på å finne militære løsninger på konflikter og at dialogarbeidet blir usynliggjort av media.

- Vi er utrolig få som jobber med dette. Det er ganske tragisk, for der hvor vi jobber mye og bruker tid får vi resultater. I Mitrovica Nord bor det ikke bare serbere, i nabolaget Mikronasalje bor det 48 albanske familier sammen med serbiske familier. De overlevde bombingen i 1999, opptøyene i 2004 og er i dag et levende bevis på at serbere og albanere kan leve sammen.

- Men det bare 20-30 kilometer vekk er det ingen som kjenner til dette eksempelet på fredelig sameksistens fordi det ikke blir skrevet om i media.

Hvis vi ikke møtes og snakker med hverandre vil vi ofte misforstå hverandre, mente Steinar Bryn og Ingunn Skurdal fra Nansen Fredssenter på Fredshusets faglunsj den 22. mai. FOTO: Sveinung Holien

Aktiviteter på Fredshuset i uke 21 og 22

Tirsdag 22. mai, kl. 12.00 til 13.30. Faglunsj: Dialog som konflikthåndteringsmetode. I 15 år har Nansen Dialog-nettverket brukt dialog som konflikthåndteringsmetode i det tidligere Jugoslavia. De har jobbet med lærere, journalister, ungdommer, jurister, politikere og andre for å skape fredelige løsninger i lokalsamfunn på Balkan, et område preget av fordommer, fiendebilder, segregering, frykt og hat. Nettverket har nå 12 sentre lokalisert i ulike deler av tidligere Jugoslavia og ble nominert til Nobels fredspris for fjerde gang i 2011. Samme år vant dokumentarfilmen om dialognettverkets arbeid, «Reunion-ten years after the war», Amandaprisen for beste dokumentar.

Onsdag 30. mai, kl. 19.00 til 21.00. Fredslaget inviterer til utstillingsåpning med Nobels Fredsprisvinnerene Dr. Shirin Ebadi og Betty Williams. Norges Fredslag arrangerer utstillingen “Building a Culture of Peace For the Children of the World” ved Fredshuset i Oslo fra 30. mai til 6. juni. Fredsprisvinnerene Betty Williams og Dr. Shirin Ebadi vil være hovedtalere under åpningsarrangementet og skal holde foredrag om henholdsvis barn og fredsarbeid og den dagsaktuelle situasjonen i Iran.  Send din påmelding innen mandag 21. mai til Buildingacultureofpeace@gmail.com

Fredshuset 21.04 til 04.05. – oversikt over åpne aktiviteter

Åpne arrangerementer på Fredshuset i uke 17 og 18 (Møllergata 12, 7. etasje):

Lørdag 21. april, kl. 10.00-17.00: Introduksjonsseminar for deg som har lyst til å lære om PBI, og for deg som er interessert å jobbe som ledsager i et av PBIs prosjektland. Seminaret vil holdes lørdag 21. april 10:00 – 17:00 på Fredshuset i Oslo og er gratis. Om du har spørsmål så ring gjerne Halvard Hjermundrud på mobil: 95877117. Send e-post til halvard(at)pbi.no for påmelding.

Søndag 22. april, kl 10.00-13.00: Debatt og foredrag: Er Khamenei og Ahmadinejad i gang med å utvikle atomvåpen? Eller skyldes anklagene faktafeil fra IAEA og en spekulativ mediedekning? Hvorfor kan Sikkerhetsrådets medlemmer ha atomvåpen, men ikke Iran? Hvordan kan verdenssamfunnet forhindre at atomvåpnene spres? ICAN Norge – Kampanjen for et forbud mot atomvåpen inviterer til live-intervju med menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam og debatt mellom Snorre Valen, Jan Arild Snoen, Gro Nystuen, Målfrid Braut Hegghammer og Gunnar Westberg.

Tirsdag 24.april kl.11.45-13.30: Faglunsj: Fredsprisen – tilhører den NATO-tilhengerne eller fredstilhengerne?  Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter, har brukt de siste 4-5 årene på å forske i bevisene for hva som var Nobels hensikt og mener å ha funnet veldig klare svar, Nobel ville støtte fredsbevegelsens arbeid for en global fredsorden. Er fredsbevegelsen tjent med å la norske politikere smuldre opp prisen i alle retninger, eller bør den ta aktive forlange respekt for den spesifikke fredsvisjon Nobel tok sikte på å støtte?

Tirsdag 1. mai, klokka 09.00 til 11.00: 1. mai-frokost. Nei til Atomvåpen i Oslo inviterer alle organisasjonene og andre interesserte til 1. mai-frokost på Fredshuset kl. 09.00-11.00. Ta med noe pålegg til frokostbordet så ordner vi resten. Etterpå blir det felles avmarsj til Youngstorget for å høre på appell av Bitte Vatvedt (leder av Oslo NTA) og deretter tog.

Torsdag 3. mai, kl. 18.00-20.00: Debatt om NATO og atomvåpen, arrangert av Nei til Atomvåpen og Den Norske Atlanterhavskomite. Bakgrunnen er NATO-toppmøtet i Chicago den 21. mai, hvor bl. a rakettskjoldet står på agendaen. Er NATO en bremsekloss i arbeidet for en verden uten atomvåpen? Michael Mayer, forsker fra Institutt for Forsvarsstudier innleder. Kommentar ved Stine Rødmyr, leder av Nei til Atomvåpen og politikere. Ordstyrer: Magnus Nystrand, praktikant ved ILPI (Insternational Law and Policy Institute).

Global aksjonsdag mot militært forbruk (GDAMS)

Ville bruke mindre penger på militæret: Fredshuset, Bestemødre for Fred, Fredsskattalliansen og Changemaker tok i bruk Eidsvolls plass på ettermiddagen tirsdag 17. april for å markere global aksjonsdag mot militært forbruk (GDAMS).

Fikk bestemme over egne skattepenger: De forbipasserende tilskuerne ble oppfordret til å velge om de ville bruke skattepengene sine (tusenlapper) på  skole, helse og utdanning (t.v.) eller angrepsflyet Joint Strike Fighter (F-35). De fleste førstnevnte.

Vil ha internasjonal avtale: Norges Fredslag og Changemaker samlet underskrifter mot våpenhandel.

Ville utsette jagerflykjøp: Etter aksjonen utenfor Stortinget fikk forsvarsanalytiker John Berg presentere den nye boka si: Kampflyene som bomber forsvarsevnen. Ingen av tilhørerne var i tvil om at Berg var sterkt kritisk til regjeringens rolle i kampflysaken.

Alle Foto er tatt av Alexander Harang

17. april: Global aksjonsdag mot militært forbruk

Den 17. april, samme dag som SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) legger frem sin årlige oversikt over verdens militære utgifter, arrangeres Global aksjonsdag mot militært forbruk (Global Day of Action on Military Spending,  GDAMS).

Programet for GDAMS i Norge 17. april 2012 består av to deler: Markering foran Stortinget klokka 16.00, fulgt av en åpen paneldebatt i Fredshuset (7. etasje i Møllergata 12), klokka 18.00 til 20.30.

Markering foran Stortinget
15.30 Vi setter opp og rigger
16.00 Utdeling av løpesedler mot jagerflykjøp.
17.00: Slutt

Militære utgifter og Joint Strike Fighter. Diskusjon med forsvarsanalytiker John Berg og Alexander Harang fra Norges Fredslag.

18.00 – 18.15 Rapport om militært forbruk legges frem av Alexander Harang.
18.15 – 18.45 Forsvarsanalytiker John Berg presenterer sin nye bok “Kampflyene som bomber forsvarsevnen”.
18.45 – 19.00 Alexander kommenterer John Bergs innlegg
19:00 – 19:30 Spørsmål fra salen

GDAMS er International Peace Bureaus globale initiativ (http://demilitarize.org/) hvor folk på alle vederns kontinenter forenes i aktiviteter for å skape oppmerksomhet – offentlig, mediemessig og politisk -  rundt kostnadene ved vårt dyre militærvesen og behovet for andre prioriteringer. GDAMS ble arrangert for første gang i 2011.

Norges Fredsråd  organiserer GDAMS-aktivitetene på Fredshuset samarbeid med de andre organisasjonene på Fredshuset; Norges Fredslag, Nei til Atomvåpen, Peace Brigades International og Childrens International Summer Villages. Dette er det første felles politiske initiativet fra Fredshuset siden opprettelsen. Vi har også invitert andre organisasjoner til å delta i aktiviteter denne dagen: Changemaker, Bestemødre for fred, Fredsskattalliansen, Folkereisning mot krig.

Sjekk gjerne ut denne promoteringsvideoen for GDAMS 2012:
http://vimeo.com/40115362

20. mars kl. 18: Radioaktiv Stråling etter Tsjernobyl og Fukushima

Oslo Nei til Atomvåpen arrangerer åpen debatt og viser dokumentarfilm.

Ett år etter jordskjelvkatastrofen i Japan kommer stadig nye sjokkerende detaljer for dagen. Innledning ved Lavrans Skuterud fra Statens Strålevern og fysiker og fredsaktivist Eva Fidjestøl. Det blir vist film som dokumenterer at IAEA har holdt tilbake viktig informasjon om strålefare.


Bilder fra Fredshusets åpningsfest

De syv klappende medarbeiderne i Norges Fredsråd har jobbet med å få på plass det praktiske i forbindels med etableringen av Fredshuset. Fra venstre: Christian Clementsen, Sveinung Holien, Alex Klein, Marie Thoresen, Barbara Trojanowska, Kamila Wisz og Hedda Langemyr. FOTO: Alexander Harang.

Tidligere SV-leder Berit Ås som tidligere på dagen holdt en tale hvor hun trakk de historiske trådene tilbake til tidligere tiårs fredskamper. FOTO: Alexander Harang.

Musiker Ida Isax Alfstad og bandet hennes sang og spilte for de fremmmøtte. FOTO: Alexander Harang.

Konferansier Magnus Løvold presenterte innlederne og sørget for at arrangementet hadde en rød tråd. FOTO: Alexander Harang.

Publikum fra Changemaker og ICAN. FOTO: Alexander Harang.

Tina Shagufta Kornmo fra LIM og Halvard Hjermundrud fra PBI. FOTO: Alexander Harang.

Fred­rik S. Heffermehl, ærespresident i Norges Fredsråd, som for tiden er aktiv på mediefronten med kritikk av den norske Nobelkomiteen for deres brudd på Alfred Nobels testament. FOTO: Alexander Harang.

Festens yngste deltaker og den mest hårete (Knut Hjelleset). FOTO: Alexander Harang.

Komiker og samfunndebattant Shabana Rehman er nyansett i LIM-nettverket og var for anledningen antrukket blond “Habintu”-parykk. FOTO: Alexander Harang.

Les mer om åpningen av Fredshuset her: http://fredshuset.no/apnet-fredshuset/

Se flere av Alexander Harangs bilder fra åpningsfesten her: http://homepage.mac.com/alexanderharang/Fredshuset%20åpnes!/index.html

Åpnet Fredshuset

Fredsbevegelsens nye storstue kan bidra til å revitalisere norsk fredsarbeid, mente  fredsforskere og fredsaktivister som var tilstede under den høytidelige åpningen.

Rundt 100 fredsaktivister i varierende aldre var innom åpningsarrangementet.   FOTO: Alexander Harang

Fredshusets store seminarrom var fylt til randen av forventning da rundt 100 mennesker tok turen innom den offisielle åpningen av Fredshuset torsdag den 1. mars. Daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, ønsket velkommen til det nye kurs- og konferansesenteret for meningsbrytning om utenrikspolitikk, menneskerettigheter, forsvars- og sikkerhetsspørsmål:

- På vegne av Fredsrådet og alle tilhørende organisasjoner på huset er det en stor glede og ære for meg å ønske dere alle hjertelig velkomne til åpningen av Oslos første fredshus. Fredshuset skal være en fysisk arena for norsk frivillig fredsarbeid.

Mer robust fredsarbeid

Langemyr pekte i sitt åpningsinnlegg på behovet for en sterkere, mer helhetlig og samkjørt fredsbevegelse og at Fredshuset er et virkemiddel for å styrke det almenne engasjementet rundt freds- og antikrigsarbeid.

- Det var med ærefrykt og litt redsel at vi tok fatt på et så omfattende og ambisiøst prosjekt som dette. Men som Fridtjof Nansen sa: Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid. Fredshuset vil gjøre det lettere å arrangere flere eksternt rettede aktiviteter for fredsorganisasjonene. Det vil styrke den fredspolitiske debatten, og sørge for at flere stemmer deltar. Det vil også styrke rekrutteringen til fredsorganisasjoner, noe som vil gi flere aktiviteter og et mer robust grunnlag for fredsarbeidet i Norge.

- Krev mer penger

Langemyr understreket at Fredshuset og fredsbevegelsen er billig i drift sammenlignet med militæret:

- Vi regna på det her om dagen og fant ut at ett eneste jagerfly ville kunne finansiere driften av Fredshuset i rundt 3000 år.

PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken snakket en del om betydningen av penger og betydningen av å være uavhengig av staten. Han var ikke imponert over Langemyrs driftsbudsjett.

- Jeg vil oppfordre dere til å kreve mer penger, sa PRIO-direktøren.

- Lover godt for framtiden

Det var ett bredt aldersspenn blant de frammøtte tilhørerne. Tidligere SV-leder Berit Ås  trakk linjer tilbake til tidligere tider hvor fredsbevegelsen hadde en sterkere posisjon enn i dag og understreket kvinners tradisjonelle roller både som offer for krigshandlinger men også som fredsskapere.

- Jeg er glad for å se så mange unge fjes her i dag og det bør love godt for fremtiden, understreket Ås til de fremmøtte tilhørerne.

Daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, og styreleder Erik Strøm har jobbet i et år med å realisere Fredshusprosjektet. I bakgrunnen: Komiker og samfunnsdebattant Shabana Rehman, nyansatt for LIM-nettverket på Fredshuset. FOTO: Alexander Harang.

Se flere bilder fra åpningen av Fredshuset her.